Jeg trenger ikke være redd for at sidemannen skal voldta meg

For en liten stund siden kom jeg over Instagram-profilen til indiske Anushree Fadnavis. Hun jobber som fotojournalist og kjører tog til og fra jobb rundt to timer hver dag. Underveis tar hun bilder av kvinnene hun møter.

Jeg og Anushree har mye til felles, selv om vi også er svært forskjellige. Vi er begge (relativt) unge kvinner som jobber med journalistikk og som pendler med toget.


Anushree Fadnavis (27) lager fotodagbok med #traindiaries på Instagram.

 

Les også: Indiske kvinner har egne vogner på toget for å beskyttes mot menn

 

I India har de egne togvogner for kvinner. En vogn hvor ingen menn får komme inn. Jeg chattet med Anushree via Facebook og e-post. Jeg lurte på hva skjer når en mann, med eller uten vilje, går inn i kvinnevognen. Hvordan reagerer kvinnene?

Hun fortalte meg at hun en gang opplevde at en mann kom inn i kvinnevognen mens hun var der alene. Mannen skal ha hoppet på toget i fart (det er ganske vanlig). Selv om dette skjedde på dagtid ble hun livredd. Hun visste at toget ikke ville stoppe på 20 minutter. Nå viste det seg at mannen ikke ville henne noe vondt. Han ba om unnskyldning og satte seg i andre enden av vognen.

- Jeg satt likevel klar med en spiss gjenstand i hånden hele tiden, fortalte hun meg.

(Bloggen fortsetter under bildet.)

Denne mannen, som hadde kommet seg inn i kvinnevognen, ble raskt tatt hånd om av politiet.

 

Nå har det blitt vanlig at det er én politimann i hver kvinnevogn, etter flere hendelser hvor kvinner som har kjørt tog sent på kvelden har blitt ranet og utsatt for overgrep.

Som journalist i Nettavisen har jeg kveldsvakt som en del av turnusen. Da tar jeg gjerne siste tog hjem, like før midnatt. Har jeg tidligvakt tar jeg aller første tog inn mot Oslo klokka 05 på morgenen (natta vil mange si).

Spesielt på pendlertogene om morgenen er kjønnsbalansen rimelig skjev. Det er ikke mange kvinner om bord i togene, spesielt ikke på min alder.

Siden jeg ikke er så flink til å få nok søvn om natta, passer jeg på å sove litt på toget. Da er det fram med puta, på med beroligende musikk på øret og legge setet bakover. Jeg trenger ikke være redd for at sidemannen på toget skal voldta meg, rane meg eller andre grusomme ting. Uansett hvilken nasjonalitet eller religion denne mannen måtte ha. Ikke én eneste gang i løpet av det siste året har jeg vært redd for at en mann skal gjøre meg noe om bord i toget. For meg er en togvogn et av de tryggeste stedene jeg kan være.

Nå har det dessverre helt sikkert skjedd overgrep på norske tog og. Men det kunne like godt skjedd i en park eller andre steder. Poenget er at jeg tror ikke norske kvinner generelt er redde for å ta tog sammen med menn.

Togene i Mumbai kan overhodet ikke sammenlignes med de norske. I hver vogn er det bare noen få sitteplasser. I rushtiden er det så vidt det er mulig å komme seg inn i vognene, og passasjerene står virkelig som sild i tønne. Her snakker vi togturer som kan vare i flere timer.

(Bloggen fortsetter under bildet.)

Kvinnevognene i Mumbai er ikke akkurat komfort-vogn.

Vi har vel også sett bildene av togene i India hvor mange mannlige passasjerer henger utenfor toget fordi det er helt fullt inne. Ikke så rart siden togene bare i Mumbai transporterer 7,5 millioner reisende hvert eneste dag og er den travleste kollektivtrafikken i verden. NSB hadde 63,4 millioner passasjerer i hele 2014. I Mumbai kommer de opp i det tallet på i underkant av ni (!) dager.

Kanskje vi ikke skal klage på at vi av og til må stå fra Oslo til Drammen? Eller at vi av og til må ta buss for tog?

Selv om jeg ikke ser på egne kvinnevogner som noe positivt, så er det én ting jeg misunner de indiske kvinnene. Det samholdet disse kvinnene har.

Anushree fortalte meg om kvinner som drar i bryllupet til sine «togvenner». Kvinner de bare er sammen med på toget. De feirer høytider sammen, forteller hverandre sine innerste hemmeligheter og tilbereder middagen om bord i toget (kanskje jeg skal begynne med det?).

Jeg tar toget med mange av de samme pendlerne hver eneste dag. Nå sitter jeg stort sett i stillevogna. Hadde jeg forsøkt å begynne å skravle med sidemannen, ville jeg bare fått strenge blikk tilbake.

(Bloggen fortsetter under bildet.)

En typisk fredagskveld på norske tog.

Det hender jeg sitter i de vanlige vognene også. Og det er lite som minner om Mumbai der også. Det nærmeste jeg kommer en samtale med den fremmede ved siden av meg er gjerne «er det ledig her?» Hvorpå vedkommende så vidt svarer «ja» eller bare nikker eller fjerner sekken fra setet.

Faktisk fikk jeg et smil av en av de få andre kvinnelige pendlerne da jeg ventet på bussen i forrige uke. Kanskje hun kan bli min «togvenn»?

Under en indisk festival la Anushree ut en video på Instagram som viste en rekker kvinner kledd i rødt. Kvinnene sang og danset om bord i toget som den naturligste ting i verden.

Kanskje jeg skal prøve det når det nærmer seg jul? Best å vente til 17. mai. Ellers risikerer jeg vel å måtte gå fra Lier stasjon.

 

hits