Hvem har bestemt at jeg som kvinne ikke kan pendle?

 I løpet av ett år som togpendler har jeg sittet 36.800 minutter på toget, gitt at toget aldri hadde vært forsinket. Det tilsvarer 613 timer, eller 25,5 døgn om du vil. Nesten en hel måned i løpet av året i løpet av ett år tilbringer jeg på de 99 kilometerne mellom Tønsberg og Oslo.

Hva har jeg egentlig brukt all den tida på?

På ettermiddagen er det alt fra surfing på mobilen, lese en bok på Kindle eller gamlemåten eller se ut vinduet og løse verdensproblemer. Alt med musikk på øret.

Da jeg fortalte folk at jeg skulle begynne å jobbe i Oslo, fikk jeg den samme reaksjonen av ganske mange. Hvordan skulle jeg få familielivet til å gå opp med pendlingen?

Hva med henting og levering i barnehage? Hva gjør du når du jobber kveldsvakt?

Bloggen fortsetter under bildet.


Er jeg en dårlig mor fordi jeg sitter tre timer på et tog hver dag?

Svaret mitt var enkelt. Jeg har en mann som er veldig flink til å trå til på hjemmebane, og dette er noe vi har diskutert mye før jeg takket ja til jobben i Nettavisen. Og det er ikke automatisk sånn at det er jeg som henter og leverer i barnehagen selv om jeg er kvinne. Det er utrolig gammeldags å tenke sånn og jeg merker jeg fortsatt blir så provosert.

Hjemme hos oss har vi på enkelte områder helt omvendte kjønnsroller, mens vi på andre områder er veldig tradisjonelle. Min mann henter og lever i barnehage/SFO og har full kontroll på det i tillegg til klesvasken, noe han også gjorde før jeg begynte å pendle. Jeg er den som tar meg av ting som selvangivelse, forsikringer osv. Men han klipper også gresset og freser oppkjørselen fri for snø mens jeg lager middag.

Bloggen fortsetter under bildet.


Familien min består av to likeverdige (gale) voksne. Ingen av oss er  en bedre omsorgsperson enn den andre.

 

I 2012 gjennomførte Transportøkonomisk Institutt en undersøkelse om langpendling inn til Oslo, hvor hoveddelen av undersøkelsen dreide seg om pendlere med en avstand på 80-160 kilometer til Oslo sentrum.

I undersøkelsen kom 73 prosent av svarene fra menn og den viser at minst to av tre pendlere er menn i alle regioner i undersøkelsen.

Fikk alle disse mennene de samme spørsmålene om familielivet da de startet å pendle? Kan jeg ikke tenke meg.

70 prosent av pendlerne er 40 år og eldre. 23 prosent er i min aldersgruppe 30-39 år.81 prosent av pendlerne er gift eller samboere. Andelen single er høyere blant kvinnelige pendlere.

Bloggen fortsetter under illustrasjonen.




Illustrasjon: Transportøkonomisk Institutt.

En av konklusjonene i undersøkelsen provoserer meg kraftig.

«At det er flere menn enn kvinner som pendler har trolig sammenheng med omsorgsforpliktelser.»

Har ikke menn omsorgsforpliktelser?

Videre sier undersøkelsen at rundt halvparten av pendlerne bor sammen med barn under 20 år, 16 prosent har barn under fem år, meg selv inkludert.

Bare 41 prosent av pendlerne har barn og da konkluderer undersøkelsen med følgende:

«Dette viser at å kombinere omsorg for barn med pendlerliv kan være vanskelig.»

Hæ?

Når sluttet menn å ha omsorg for sine barn? Mener virkelig forfatterne av undersøkelsen at menn ikke kan ta seg av barn? Tror de barna mine går for lut og kaldt vann selv om jeg ikke er hjemme?

En far kan etter mitt syn være en like god eller også en bedre omsorgsperson enn en mor. Jeg føler jeg og mannen min utfyller hverandre på det punktet og gir omsorg på hver vår måte.

Savner jeg å se barna mine på morgenkvisten? Klart det! Men da blir de timene jeg har med dem ekstra verdifulle og jeg er superheldig som får en herlig gjensynsglede hver ettermiddag.

Og de får en fornøyd mor, som har en jobb hun er villig til å bruke to timer til hver dag.

 

hits