Hvorfor lar vi oss lure gang på gang?

Etter å ha vært togpendler i nesten ett år innså jeg at et liv på skinner ikke nødvendigvis er en sunt liv. Det kan veldig fort bli ganske så stillesittende. Nesten halvannen time sittende i togsetet og deretter opp mot sju og en halv time i kontorstolen før det er nye halvannen time i togsetet.

Etter at alle huslige gjøremål er unnagjort og barna er lagt var det veldig fristende å bare innta horisontalen på sofaen før det var leggetid. Trening? Nei det orket jeg ikke.

Når du er på farten/jobb i 12 timer blir du også sulten. Spesielt når du går forbi Narvesen eller 7 Eleven og de selger sjokolade-croissanter (jeg elsker sjokolade-croissanter) til ti kroner stykk når de kjører en av de mange kampanjene. Og en brus med over 25 sukkerbiter i til under 25 kroner. Fortsatt er det sånn at jo mer sukker og fett det er i en vare, jo oftere er det tilbud på den.

Hvorfor er det fortsatt sånn i 2015? Og hvor går forbrukerne, meg selv inkludert, i fella alt for ofte? Ifølge Narvesen har salget av croissanter økt med 330 prosent det siste året. Samtidig har salget av bakeprodukter økt med 60 prosent i kjeden. Kaloriinnholdet i én croissant med sjokolade tilsvarer en sunn, mettende lunsj. Som småbarnsmor lar jeg ikke barna få proppe i seg sukker på en hverdag. Men meg selv er det liksom ikke så farlig med?

Bloggen fortsetter under bildet.


Foto: Narvesen

Ikke nok med at jeg altså måtte forholde meg til pendlerfradrag når selvangivelsen kom, jeg måtte forholde meg til pendlertillegg også. Ett tillegg jeg absolutt ikke vil ha.

Så hva er løsningen?

Jeg mener den er åpenbar. NSB må innføre treningsvogner.

NSB har jo allerede hatt suksess med sine alternative togreiser: Strikketoget, gitartoget, spøkelsestoget og min favoritt Jan Thomas-toget. Hvorfor ikke innføre treningstoget, eller i alle fall en treningsvogn som gjør at alle togpendlerne kan kaste seg på tredemøllen mens toget suser fordi Skøyen stasjon og være ferdigtrent innen toget ruller inn i Larvik, Skien eller Kongsberg.

En vogn med noen tredemøller, ett par spinningsykler og kanskje et lite hjørne til styrkeøvelser. For en travel småbarnsmor som meg hadde det vært glimrende. Å slippe å måtte velge mellom tid med barna på kveldstid eller dra på trening. Jeg tipper mange andre pendlere hadde satt stor pris på det også.

Men det spørs vel om min drømmevogn noensinne blir en realitet. Det stjeler vel for mye av passasjerkapasiteten. Likevel tror jeg den positive helseeffekten hadde vært stor. Mindre overvekt, færre nakke/skuldre/rygg-problemer og livsstilssykdommer.

Inntil treningsvognen er på plass, har jeg tatt meg selv i nakken. Jeg bruker omtrent like lang tid på å sykle de fire kilometerne til stasjonen som jeg bruker på å ta bussen. Det er 40 kilometer på sykkelen hver arbeidsuke. Det er ikke spesielt fristende å sykle i øs pøs regnvær klokka 05.30, men da får jeg jo tatt i bruk den smarte regnbuksa, som endelig passer igjen!


Det er ikke så glamorøst å sykle i regnet. Men du verden så god samvittighet du får etterpå.

Dessuten har jeg bestemt meg for å droppe turen innom kiosken og heller kjøpe et eple på nærbutikken på andre siden av gata når blodsukkeret begynner å synke og det fortsatt er to timer igjen til lunsj. Nå tror du kanskje at jeg har blitt sunnhetsfreak som bare skal snakke om superfood, hvetegress og hva alt det som skal være så sunt nå heter? 

Jeg skal ikke det. Jeg drikker fortsatt en sukkerfri Red Bull hver morgen i det sekundet jeg har kommet inn på kontoret. Og unner meg noen ruter sjokolade på lørdagskvelden.

hits