Har kvinner for stor makt i voldtekts-debatten?



Samfunnsdebattant Elin Ørjasæter fikk en del tyn da hun i forrige uke skrev innlegget «Det er på tide å gjenreise forskjellen på fyllerør og voldtekt»

I første avsnitt skriver hun: «Jeg hadde faktisk glemt det, men jeg ble voldtatt noen ganger som tenåring. Voldtekt etter dagens juridiske forståelse. Det var ingen Hemsedal-opplevelse med tre menn mot en jente på overdose. Nei, det var sex mellom noenlunde jevnbyrdige personer der begge var overstadig beruset.»

Hun snakker altså ikke om Hemsedal-saken, men alle sakene der kvinner hevder seg voldtatt, kanskje fordi store alkoholmengder har gjort gårsdagen litt uklar.

Jeg leste innlegget og tenkte: Ørjasæter har noen gode poeng. Er det for lett å rope voldtekt?

Liza Arntzen fra Dixi og Hanne Kristin Rohde som har jobbet 25 år i politiet har kommet med et motsvar til Ørjasæter der de skriver:

«Det finnes ingen gråsoner mellom frivillig sex og voldtekt. Det er faktisk slik at dersom kvinnen ikke uttrykkelig samtykker eller hun ikke er i stand til å avgi et troverdig eller frivillig samtykke, da må mannen holde seg unna.»

Les også: Voldtekt: Uheldig fyllerør eller grov kriminalitet?

Intensjonen bak dette er sikkert god. Men mener de at når to mennesker ligger i en seng, pulsen er høy og kanskje er promillen det samme, at mannen skal måtte forsikre seg om at kvinnen faktisk vil ha sex? Må han spørre rett ut: Skal vi ha sex nå? Må han få henne til å skrive en kontrakt, eller ta opp samtalen på telefonen?

Nå snakker jeg ikke om tilfeller hvor den ene parten er så dopet eller så full at personen er nærmest bevisstløs. Jeg snakker om tilfeller der begge parter er mer eller mindre like beruset (og kåte).

Les også: Kvinner skal ikke stenges inne i bur

Går jeg til sengs med en mann og blir liggende og kline med klærne halvveis av. Ja da kan du ta det for gitt at jeg er med på moroa.

Det skal ikke være sånn at en mann skal være redd for å ligge med en dame, fordi hun ikke er 100 prosent edru.

Som en skriver i kommentarfeltet på Arntzens og Rohdes innlegg:

«Hva hvis jenta har gitt eksplisitt samtykke til sex, for deretter få blackout dagen derpå og anklage en uskyldig gutt for voldtekt? Hva om det skjedde din 16 år gamle sønn?»

Jeg har snakket med menn som mener at menn i større eller mindre grad har fått en underbevisst følelse av å selv være voldtektsmenn. Og at dagens lovgivning ødelegger menns seksuelle selvtillit. Den gir rett og slett for mye makt til kvinner og menn blir redde for å ha sex. Noe som går utover seksualiteten og til syvende og sist gjør det vanskelig å være i et forhold.

Er det sånn vi vil ha det? At menn føler seg kastrerte eller mistenkeliggjort? Nå alt kan tolkes som et overgrep blir man jo til slutt redd for å ha sex. Skulle en mann bli uskyldig dømt for voldtekt er det utrolig ødeleggende for resten av livet.

Hvorfor er det ingen som forsvarer menn i voldtektsdebatten? Jeg snakker ikke om voldtektsmenn, men den vanlige mannen med et helt normalt syn på kvinner og sex.

Jeg som kvinne kan slippe unna med det aller meste. Jeg kan klå en ukjent mann på rumpa eller i skrittet ute på byen. Og hadde jeg hatt sex med en overstadig beruset mann (jo vanskelig det enn er) hadde jeg ikke blitt beskyldt for voldtekt dagen etter. Selv om jeg burde bli det.

Jeg har aldri blitt voldtatt. Og jeg forsøker virkelig ikke å bagatellisere opplevelsene til dem som har blitt det. Men vær så snill å ikke ta fra menn (og kvinner) gleden ved sex ved å gjøre akten til noe som etterfølger en kontrakt i tre eksemplarer.

hits