Elevene må kopiere skolebøker for hånd

Tredjeklassingen bruker minst 20 minutter ekstra på å kopiere tekst fra en bok til en annen. For at skolen skal spare penger?

Et nytt skoleår er godt i gang. Nytt av året for min del er at to barn i stedet for ett skal guides gjennom lekser. Førsteklassingen skal allerede gjennomføre leselekser, i tillegg til å øve på ukens bokstav. Greit nok. Det krever mye å få en snart seks år gammel gutt til å konsentrere seg om lekser etter en lang dag. Men sånn er det nå engang. Ettermiddagene er ikke lenger bare lek og gøy. 

Det som fikk meg til å stusse var det som sto i lekseboka til tredjeklassingen: Engelskleksen var å svare på en fem-seks spørsmål av typen «What day is it today?» og «Which month is it?» 

Åtteåringen har en egen oppgavebok i engelsk. Men å skrive svarene direkte i den? Nei det skulle de ikke. Derimot skulle alle spørsmålene kopieres over i en kladdebok og SÅ skulle spørsmålene besvares. I tillegg kom en mattelekse der hun skulle lage en matteoppgave og skrive ned den (tekstoppgave).

Resultatet denne tirsdags ettermiddagen var at åtteåringen brukte halvannen timer på lekser etter å ha vært på skole/SFO  fra 07.30 til 16.00.

- Ikke for å spare penger

Usikker på om dette er vanlig praksis eller et engangstilfelle resulterte i en telefon til skolens rektor. Han forklarer at 1. og 2. klasse bruker engangsbøker (eller kopierte ark av arbeidsbøker, er min erfaring fra tidligere år). Men at fra tredjeklasse og oppover brukes engangsbøker som flergangsbøker. Kopieringen av oppgavene er skrivetrening hevder han. 

- Det skal tilpasses eleven. Hvis han eller hun sliter med skrivingen, vurderes andre metoder. Men stort sett har tredjeklassinger gode nok skriveferdigheter. 

Jeg spør om dette gjøres for at skolen skal spare penger, men det avviser han. 

- Det er ikke de store summene å spare på dette.

Heller ikke miljøhensyn skal være en begrunnelse. 

Så da sitter vi altså igjen med skrivetrening. 

Sorry, men den kjøper jeg ikke.

Hvor mye læringsutbytte får de av å kopiere over denne teksten? Det høres mer ut som en straff enn læring. Lekser på dette nivået skal ikke erstatte det de lærer på skolen, men være en repetisjon og la foreldrene bli involvert i skolehverdagen. Da må mengden være overkommelig i hverdagen. 

Innlegget fortsetter under bildet. 

Åtteåringen startet kopieringen av siden mens mor laget middag. Noe som resulterte i at hun også kopierte bokens innholdsfortegnelse.

Slutt på leksehjelp

For alle småbarnsforeldre er det ikke nok timer i døgnet som det er. Mine to barn har hver sin fritidsaktivitet som binder opp to av hverdagene. Lekser for begge barna tar fort halvannen til to timer til sammen. Så skal det lages middag osv. osv.

Som pendlende mor med deltidsomsorg for barna er det enda mer hektisk. Barna har lange dager på skole og SFO, og det er lite jeg kan gjøre for å endre på det, uten å gå betydelig ned i lønn. Tidligere var det slik at de minste elevene kunne få leksehjelp på skolen og dermed gjøre lekser i SFO-tida og dermed ha mer fri på ettermiddagene. 

Etter at Opplæringsloven  ble endret i 2014, sier loven nå:

«Kommunen skal tilby leksehjelp, jf. opplæringslova § 13-7a, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik kommunen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring og gode rammer for sjølvstendig arbeid. Leksehjelpa skal og medverke til å utjamne sosial ulikskap i opplæringa.»

På vår aktuelle skole er det nå de eldste som tilbys leksehjelp.

Personlig er jeg for leksefri skole. Eleven har lange og krevende dager og trenger fri til å hvile, ha fritidsaktiviteter eller være med venner. 

Noen bruker Ipad

Ifølge skolens rektor er 30 minutter lekser passende for en tredjeklassing. Etter to uker med lekser kan jeg ikke se at leksene har blitt gjennomført så raskt en eneste dag. 

En svært uhøytidelig spørreundersøkelse blant mine knappe 600 Facebook-venner viser at dette med skolebøker og lekser er en problemstilling mange kjenner seg igjen i. Hvordan det praktiseres varierer svært mye. 

  • I Vestfold-kommunene Tønsberg og Holmestrand og i Vestby i Akershus må elevene kopiere tekst over i egen kladdebok.
  • I Sandefjord henger bøkene såvidt sammen etter ha blitt brukt igjen og igjen. 
  • I Volda skrives svarene inn i en kladdebok, men spørsmålene kopieres ikke. 
  • I Sandnes og Tromsø får de skrive rett inn i oppgaveboken. 
  • I Drammen og i Bærum får elevene egne Ipad'er som de bruker i stedet for skolebøker. 

En lærervenn skrev følgende kommentar: 

«Merk dere at når politikere satser på skole så er det sjelden penger med i bildet. Det handler mest om å presse ansatte og elever til å få enda mer innhold og målbare resultater (hva skjedde med den generelle delen av læreplanen som må sies å være den absolutt viktigste delen?) ut av stadig knappere rammer ved hjelp av stadig flottere fyndord. Hilsen en som har vært i skolen en del år.»

Jeg mener fortsatt at skolen (les kommunen) gjør dette for å spare penger. Resultatet blir slitne barn som får enda mindre dyrebar fritid og frustrerte foreldre.

 

 
hits