hits

Blogg

Kan ikke rope "boring" hver gang jeg hrer en tale


Ikke alt i valgkampen kan vre dnn serist. Jeg bestemte meg for utfordre kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen til snakke om noe annet enn fravrsgrensen og lrertetthet da han beskte Arendalsuka. 

Er han redd for bli oppfattet som en gamling som prver vre morsom p Instagram?

Var han klassens klovn?

Og ikke minst - hva svarer han nr han m velge mellom pest eller kolera i Nettavisens dilemmaer?

Se videoen verst i innlegget. 

Les ogs: Ap-profil kritiserte Siv Jensen for terror-kommentar. Men Stre sa akkurat det samme

Alt om Arendalsuka og Valg 2017 i Nettavisen

Hper de har rett om fremtidens pendling

Kjrer vi tog i fremtiden? Eller noe helt annet? Jeg pendler med tog og bruker to timer fra jeg gr ut dra hjemmefra i Tnsberg til jeg trekker adgangskortet p jobb i Oslo sentrum. Selve togturen tar bare 71 minutter, men s er det til og fra togstasjonene, ventetid og s videre.

Under Arendalsuka arrangerte NSB en samtale om Fremtidens reise hvor Geir Isaksen, konsernsjef i NSB, Marius Holm fra Miljstiftelsen Zero, Tore Tenne, direktr i Teknologirdet og forfatter og astrofysiker Eirik Newth.

Som togpendler er det veldig interessant hre hvordan de ser for seg at vi skal reise i fremtiden, men noe konkret var det ikke f. Men Holm fra Zero mente vi kunne f det som virker som science fiction i dag, kan vre en realitet alt om 10-20 r. 

Og hans fremtidsvisjon hres absolutt fristende ut for en litt sliten tobarnsmor, som helst skulle slippe eie bil. 

En selvkjrende elektrisk togkup (bil) henter deg hjemme p dra og kjrer deg til toget. Din kup kobler seg til resten av toget. Nr du er fremme der du skal av toget, kobles du fra og denne kupeen frakter deg til mlet. Han mente teknologien for f til dette er mer eller mindre ferdig utviklet. 

Road in the city with autonomous Driverless cars and people walking on the street. In the background skyline skyscrapers.
Illustrasjon: Istock

Les ogs: MDG har vedtatt utredning av hyperloop til Kbenhavn

NSBs konsernsjef er litt mer konservativ i sine fremtidsvisjoner (se intervju i videoen). Men han pner for at Elon Musk KAN ha rett nr han snakker om hyperoloop, men sikker er han ikke.

Jeg er ikke s opptatt av hvordan jeg kommer meg fra Oslo til Tnsberg i fremtiden. Jeg vet reisen vil vre miljvennlig. S det viktigste er at den enten gr veldig raskt, eller at jeg kan jobbe smlst p toget/hyperlooopen/flyvende teppe.

 

Ikke villig til ofre alt

Anas Aremeyaw Anas, undercover journalist fra Ghana er s opptatt av skjerme sin identitet at han skjuler ansiktet under foredrag.

I forrige uke ble Oslo Freedom Forum arrangert for niende gang. rets tema var defending democracy - forsvare demokratiet.

Blant dem som sto p scenen var det mennesker som selv hadde blitt utsatt for grusomme handlinger eller opplevd at sin nrmeste familie hadde ofret alt for demokratiet og andre menneskers frihet. VI fikk hre historier fra blant annet Iran, Nord-Korea, Burma, Maldivene, Syria, Kina, Zimbabwe, Venezuela, Russland og Tyrkia. De har alle n ting til felles. De er villige til ofre sitt liv, sin egen glede for kjempe for at andre skal f et bedre liv n eller en gang i fremtiden. De aller fleste hadde en eller flere ganger blitt fratatt friheten sin enten p grunn av egen overbevisning eller p grunn av en forelders handling. 

Etter to dager med hjerteskjrende historier sitter jeg igjen med mange tanker. Egne bekymringer fles sm og trivielle nr ting som tortur, kjnnslemlesting og politiske fanger str p agendaen.

Leyla Hussein fra Somalia opplevde marerittet da hun og ssteren ble kjnnslemlestet som unge jenter av sin nrmeste familie. N jobber hun for stoppe den brutale tradisjonen.

 Leyla Hussain fra Somalia var sju r da det ble arrangert en fest i hennes og ssterens re. Hun ante ikke hva som skulle skje. Men hun inns at noe grusomt var i gjre da ssteren ga fra seg et umenneskelig hyl i et avlukket rom. Leyla forskte rmme. Men ble innhentet av en rekke kvinner. Disse kvinnene, som hun stolte p, holdt henne nede og utsatte henne for en omskjring. 

- Ingen kvinner trenger modifisere noe p kroppen sin, sa hun fra scenen i Oslo Nye Teater. 

Skribentene blir tiet eller drept

Jeg er heldig. Jeg er fdt i Norge. Jeg er fri. Begge foreldrene mine lever. Barna mine har mat p bordet og fr g p skole. De kan gifte seg med hvem de vil eller ikke gifte seg i det hele tatt. Jeg er skilt, men familien meg godtar meg likevel. Jeg kan bo sammen med kjresten min uten fle at jeg synder. Jeg kan melde meg ut av statskirken, uten f problemer i etterkant. Jeg har en jobb innen journalistikken. Og det er ikke farlig for meg skrive kritisk om de som styrer landet vrt. 

Forrige uke fikk jeg hre en rekke eksempler p journalister og aktivister som ikke har vrt like heldige.

Ahmedur Rashid Chowdhury, eller Tutul, er en skribent og forlegger fra Bangladesh. Han srget for at unge progressive skribenter fikk publisert sine artikler. 

- Skribenter og bloggere ble brutalt drept p gata i Bangladesh. I et land hvor sekulre verdier pleide vre viktig. Myndighetene la skylda p skribentenes handlinger. De sekulre skribentene blir n sensurert. Sosiale medier blir sensurert, fortalte Chowdhury under sin presentasjon i Oslo Nye Teater.

Ahmedur Rashid Chowdhury, Tutul, mtte til slutt rmme fra Bangladesh p grunn av sin forleggervirksomhet.

Han opplevde at det ble publisert bilder av kontoret hans p nett. Det kom trusler om at kontoret skulle bombes. Og han ble anbefalt legge ned sitt virke.

Bangladesh er ikke egnet for slike diskusjoner sa myndighetene til ham.

- Jeg nektet gi opp likevel. 

En skygge av seg selv

I oktober 2015 ble han og flere andre sekulre bloggere og skribenter angrepet med machte. Han overlevde svidt og sliter med en rekke skader i etterkant.

- Jeg hrer nesten ikke, sover nesten ikke. Jeg er en skygge av meg selv. Men jeg lever og puster, fortalte han.

Chowdhury bor n i Norge og har sluttet se seg over skulderen. 

- Mange av mine kollegaer var ikke s heldige. Jeg kunne tiet stille n som jeg lever i sikkerhet, men det nekter jeg gjre. Jeg ble tvunget til forlate hjemmet mitt, men jeg kan ikke stoppe arbeidet for frigjre folket mitt. 

Sjikanert og truet

Ghanesiske Anas Aremeyaw Anas hadde ansiktet sitt skjult bak perlelagte frynser, for skjule sin identitet. I sitt journalistiske virke gr han undercover for avslre blant annet korrupsjon, elendige arbeidsforhold, og forholdene for psykisk syke i Ghana.

Karikaturtegneren Xavier Bonilla Bonil opplevde trusler direkte fra presidenten i Ecuador. I 2013 ble han den frste personen som ble tiltalt for ha brutt en kontroversiell lov som skulle regulere hva media kunne og ikke kunne gjre. 

Guillermo Farias Hernndez startet et nyhetsbyr i 2003 for sette lys p forholdene for politiske fanger p Cuba. I 2006 sultestreiket han i sju mneder for protestere mot internettsensuren i landet. 

Jeg har ansvaret for Nettavisens debattseksjon, som bestr av en rekke samfunnsengasjerte personer som skriver om tema de brenner for, enten det er politikk, innvandring, integrering, kjnnskamp og religion. De kan skrive innlegg uten risikere bli fengslet for sine meninger. Men ogs her til lands opplever man sjikane og trusler, spesielt nr det gjelder kvinner som skriver kritisk om religion, som Mina Bai, sl Manouchechri og Lily Bandehy

Wai Wai Nu ble fengslet som 18-ring.

Fengslet p grunn av farens standpunkt

Wai Wai Nu fra Burma (Myanmar) var bare 18 r da hun og moren og ssteren ble fengslet. rsaken var at hennes far Kyaw Min var ble innvalgt i parlamentet for opposisjonen, og naturlig nok stttet Aung San Suu Kyi.  I tillegg er familien rohingyaer, en etnisk minoritet med islam som religion.

Wai Wai og familien ble dmt til 17 rs fengsel. Faren fikk 47 r. 

I kvinnefengselet mtte hun en rekke kvinner som var dmt til et liv bak murene, uten noen god grunn.

- Det verste var vre uten hp eller fremtid, fortalte hun til Oslo Freedom Forum.

I 2012 ble hun og en rekke andre politiske fanger lslatt. Da hadde hun sittet fengslet i sju r. 

Antonietta Ledezma fra Venezuela.

Antonietta Ledezma er aktivist fra Venezuela. Hun er datter av ordfreren i Caracas Antonio Ledezma. Han ble fengslet i 2015 etter at han ble anklaget for konspirere for avsette regjeringen i Venezuela. Antionetta jobber for f lslatt sin far og jobber for f innfrt demokrati i Venezuela. 

En rekke av foredragsholderne snakket om bli forfulgt, trakassert, truet. vre aktivist eller familie til en aktivist er altoppslukende og selvoppofrende.

Man fr lyst til hjelpe til. Bidra til at verden blir bedre. At mennesker fr det bedre der de er. Samtidig fikk alle historiene meg til tenke: 

Er jeg et drlig menneske fordi jeg ikke er villig til ofre egen lykke for andres velferd?

Det er vanskelig svare p hvilken historie som berrte meg mest. Noen av historiene var s ufattelig grufulle at man egentlig ikke vil tro at de er sanne. Og noen av historiene ga hp. 

En helt vanlig person

- Det er lett drepe noen i krig. Det vanskelige er redde noen, sa Abdulrahman Almawwas, visepresident i Syrian Civil Defense (White Helmets)

De var en rekke bygningsarbeidere, taxisjfrer, bakere og studenter som ville hjelpe samfunnet. De dro dit ryken steg oppp og bygninger l i ruiner, 

Vi var bakere, bybbbgsarbeidere, taxisjfrer og studenter Vi ville redde familiene og samfunnet vrt. Vi ville dra der ryken drev opp og bygninger p i ruiner

- 3000 frivillige har reddet 92.000 liv. Vi dokumenterer og rapporterer fra Syria, i tillegg til hjelpe og gjenoppbygge. Vi er nytrale. Likevel blir vi systematisk angrepet og i tillegg utsatt for fake news for at sttten vi fr skal bli stoppet, fortalte han i Oslo Nye Teater. 

Det var ikke gitt at Almawwas skulle bli en aktivist.

- Jeg var bare en helt vanlig person da krigen startet. Jeg ville studere til en master og s g videre med livet mitt. Men jeg mtte ta en avgjrelse og st p rett side. Jeg gjr mye mer for samfunnet mitt ved gjre dette. 

Alle foto: Oslo Freedom Forum

Elevene m kopiere skolebker for hnd

Tredjeklassingen bruker minst 20 minutter ekstra p kopiere tekst fra en bok til en annen. For at skolen skal spare penger?

Et nytt skoler er godt i gang. Nytt av ret for min del er at to barn i stedet for ett skal guides gjennom lekser. Frsteklassingen skal allerede gjennomfre leselekser, i tillegg til ve p ukens bokstav. Greit nok. Det krever mye f en snart seks r gammel gutt til konsentrere seg om lekser etter en lang dag. Men snn er det n engang. Ettermiddagene er ikke lenger bare lek og gy. 

Det som fikk meg til stusse var det som sto i lekseboka til tredjeklassingen: Engelskleksen var svare p en fem-seks sprsml av typen What day is it today? og Which month is it? 

tteringen har en egen oppgavebok i engelsk. Men skrive svarene direkte i den? Nei det skulle de ikke. Derimot skulle alle sprsmlene kopieres over i en kladdebok og S skulle sprsmlene besvares. I tillegg kom en mattelekse der hun skulle lage en matteoppgave og skrive ned den (tekstoppgave).

Resultatet denne tirsdags ettermiddagen var at tteringen brukte halvannen timer p lekser etter ha vrt p skole/SFO  fra 07.30 til 16.00.

- Ikke for spare penger

Usikker p om dette er vanlig praksis eller et engangstilfelle resulterte i en telefon til skolens rektor. Han forklarer at 1. og 2. klasse bruker engangsbker (eller kopierte ark av arbeidsbker, er min erfaring fra tidligere r). Men at fra tredjeklasse og oppover brukes engangsbker som flergangsbker. Kopieringen av oppgavene er skrivetrening hevder han. 

- Det skal tilpasses eleven. Hvis han eller hun sliter med skrivingen, vurderes andre metoder. Men stort sett har tredjeklassinger gode nok skriveferdigheter. 

Jeg spr om dette gjres for at skolen skal spare penger, men det avviser han. 

- Det er ikke de store summene spare p dette.

Heller ikke miljhensyn skal vre en begrunnelse. 

S da sitter vi alts igjen med skrivetrening. 

Sorry, men den kjper jeg ikke.

Hvor mye lringsutbytte fr de av kopiere over denne teksten? Det hres mer ut som en straff enn lring. Lekser p dette nivet skal ikke erstatte det de lrer p skolen, men vre en repetisjon og la foreldrene bli involvert i skolehverdagen. Da m mengden vre overkommelig i hverdagen. 

Innlegget fortsetter under bildet. 

tteringen startet kopieringen av siden mens mor laget middag. Noe som resulterte i at hun ogs kopierte bokens innholdsfortegnelse.

Slutt p leksehjelp

For alle smbarnsforeldre er det ikke nok timer i dgnet som det er. Mine to barn har hver sin fritidsaktivitet som binder opp to av hverdagene. Lekser for begge barna tar fort halvannen til to timer til sammen. S skal det lages middag osv. osv.

Som pendlende mor med deltidsomsorg for barna er det enda mer hektisk. Barna har lange dager p skole og SFO, og det er lite jeg kan gjre for endre p det, uten g betydelig ned i lnn. Tidligere var det slik at de minste elevene kunne f leksehjelp p skolen og dermed gjre lekser i SFO-tida og dermed ha mer fri p ettermiddagene. 

Etter at Opplringsloven  ble endret i 2014, sier loven n:

Kommunen skal tilby leksehjelp, jf. opplringslova 13-7a, med til saman tte timar kvar veke til elevar i grunnskolen. Dei tte timane fordelast fritt p rstrinna slik kommunen avgjer. Formlet med leksehjelpa er gi eleven sttte til lringsarbeidet, kjensle av meistring og gode rammer for sjlvstendig arbeid. Leksehjelpa skal og medverke til utjamne sosial ulikskap i opplringa.

P vr aktuelle skole er det n de eldste som tilbys leksehjelp.

Personlig er jeg for leksefri skole. Eleven har lange og krevende dager og trenger fri til hvile, ha fritidsaktiviteter eller vre med venner. 

Noen bruker Ipad

Iflge skolens rektor er 30 minutter lekser passende for en tredjeklassing. Etter to uker med lekser kan jeg ikke se at leksene har blitt gjennomfrt s raskt en eneste dag. 

En svrt uhytidelig sprreunderskelse blant mine knappe 600 Facebook-venner viser at dette med skolebker og lekser er en problemstilling mange kjenner seg igjen i. Hvordan det praktiseres varierer svrt mye. 

  • I Vestfold-kommunene Tnsberg og Holmestrand og i Vestby i Akershus m elevene kopiere tekst over i egen kladdebok.
  • I Sandefjord henger bkene svidt sammen etter ha blitt brukt igjen og igjen. 
  • I Volda skrives svarene inn i en kladdebok, men sprsmlene kopieres ikke. 
  • I Sandnes og Troms fr de skrive rett inn i oppgaveboken. 
  • I Drammen og i Brum fr elevene egne Ipad'er som de bruker i stedet for skolebker. 

En lrervenn skrev flgende kommentar: 

Merk dere at nr politikere satser p skole s er det sjelden penger med i bildet. Det handler mest om presse ansatte og elever til f enda mer innhold og mlbare resultater (hva skjedde med den generelle delen av lreplanen som m sies vre den absolutt viktigste delen?) ut av stadig knappere rammer ved hjelp av stadig flottere fyndord. Hilsen en som har vrt i skolen en del r.

Jeg mener fortsatt at skolen (les kommunen) gjr dette for spare penger. Resultatet blir slitne barn som fr enda mindre dyrebar fritid og frustrerte foreldre.

 

 

Et homofilt forbilde i KrF

Oslo pride 2016. Foto: Jrgen Berge/Nettavisen

Kommunikasjonssjefen i Kristelig Folkeparti, Mona Hvset, bekjentgjorde p Facebook i helgen at hun er homofil samboer.

Nettavisen valgte lage en sak p det etter at avisen Dagen frst omtalte forholdet. Holdninger til homofili er en kjernesak for KrF, og som kommunikasjonssjef er det relevant for folk vite om. 

Tidligere i sommer ble det mye oppstyr da KrFs partileder Knut Arild Hareide valgte delta i Oslo pride. Han gjorde det for sttte LHBT-miljet etter massakren i Orlando i USA. 82 personer meldte seg ut av KrF etter at partileder Knut Arild Hareide deltok p Oslo Pride. Fylkesleder i Hordaland mente deltakelsen er et selvmord for partiet.

Innlegget fortsetter under bloggen. 

KrF-leder Knut Arild Hareide sammen med kona Lisa under rets Oslo pride. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

KrFs stortingsrepresentant fra Vestfold, Anders Tyvand, stttet Hareide p Facebook og fulgte opp sttten i et intervju med Tnsbergs Blad. 

Jeg er kompromissls p likeverdet mellom mennesker. Det var derfor jeg valgte KrF. Derfor blir denne saken s viktig.

Tyvand gjorde klart at han var stolt av sin partileder siden han vet at han str for det han mener i saken.

- Vi har flere bde ansatte og tillitsvalgte i KrF som er homofile, og jeg tror det oppleves uproblematisk for bde dem og partiet, sier Tyvand da undertegnede spurte ham om saken i forbindelse med dette innlegget. 

Innlegget fortsetter under bloggen. 

Trondheim 20150508.KrFs landsmte 2015.Stortingsrepresentant Anders Tyvand under KrFs landsmte.Foto: Ned Alley / NTB scanpix
Anders Tyvand, KrF. Foto: Ned Alley/NTB Scanpix

At bde Hareide og Tyvand sttter homofile skulle bare mangle. vre homofil i 2016 er langt fra kontroversielt, og det br det heller ikke vre i et parti som har slagordet menneskeverd i sentrum. Samtidig er det litt trist at det fortsatt er en sak hvem noen elsker. 

Jeg var selv tilstede under Oslo pride i r. Det var frste gangen jeg beskte arrangementet og det var en fantastisk opplevelse. Fortsatt er det snn at homofile i Norge trenger en slik dag. Men den burde strengt talt ikke vre ndvendig.

Mitt hp for fremtiden er at vi snart slutter skrive om hvem som kommer ut som homofile. At menneskers seksualitet slutter ha en betydning i hans eller hennes offentlige rolle. For rlig talt, burde vi ikke slutte bry oss n?

Kommunikasjonssjefen i Kristelig Folkeparti, Mona Hvset, bekjentgjorde p Facebook i helgen at hun har en homofil samboer.
 

#oslopride #prideparade #oslofagottkor

En video publisert av Siv Elisabeth Limkjr (@pinupsiv)

Har kvinner for stor makt i voldtekts-debatten?



Samfunnsdebattant Elin rjaster fikk en del tyn da hun i forrige uke skrev innlegget Det er p tide gjenreise forskjellen p fyllerr og voldtekt

I frste avsnitt skriver hun: Jeg hadde faktisk glemt det, men jeg ble voldtatt noen ganger som tenring. Voldtekt etter dagens juridiske forstelse. Det var ingen Hemsedal-opplevelse med tre menn mot en jente p overdose. Nei, det var sex mellom noenlunde jevnbyrdige personer der begge var overstadig beruset.

Hun snakker alts ikke om Hemsedal-saken, men alle sakene der kvinner hevder seg voldtatt, kanskje fordi store alkoholmengder har gjort grsdagen litt uklar.

Jeg leste innlegget og tenkte: rjaster har noen gode poeng. Er det for lett rope voldtekt?

Liza Arntzen fra Dixi og Hanne Kristin Rohde som har jobbet 25 r i politiet har kommet med et motsvar til rjaster der de skriver:

Det finnes ingen grsoner mellom frivillig sex og voldtekt. Det er faktisk slik at dersom kvinnen ikke uttrykkelig samtykker eller hun ikke er i stand til avgi et troverdig eller frivillig samtykke, da m mannen holde seg unna.

Les ogs: Voldtekt: Uheldig fyllerr eller grov kriminalitet?

Intensjonen bak dette er sikkert god. Men mener de at nr to mennesker ligger i en seng, pulsen er hy og kanskje er promillen det samme, at mannen skal mtte forsikre seg om at kvinnen faktisk vil ha sex? M han sprre rett ut: Skal vi ha sex n? M han f henne til skrive en kontrakt, eller ta opp samtalen p telefonen?

N snakker jeg ikke om tilfeller hvor den ene parten er s dopet eller s full at personen er nrmest bevisstls. Jeg snakker om tilfeller der begge parter er mer eller mindre like beruset (og kte).

Les ogs: Kvinner skal ikke stenges inne i bur

Gr jeg til sengs med en mann og blir liggende og kline med klrne halvveis av. Ja da kan du ta det for gitt at jeg er med p moroa.

Det skal ikke vre snn at en mann skal vre redd for ligge med en dame, fordi hun ikke er 100 prosent edru.

Som en skriver i kommentarfeltet p Arntzens og Rohdes innlegg:

Hva hvis jenta har gitt eksplisitt samtykke til sex, for deretter f blackout dagen derp og anklage en uskyldig gutt for voldtekt? Hva om det skjedde din 16 r gamle snn?

Jeg har snakket med menn som mener at menn i strre eller mindre grad har ftt en underbevisst flelse av selv vre voldtektsmenn. Og at dagens lovgivning delegger menns seksuelle selvtillit. Den gir rett og slett for mye makt til kvinner og menn blir redde for ha sex. Noe som gr utover seksualiteten og til syvende og sist gjr det vanskelig vre i et forhold.

Er det snn vi vil ha det? At menn fler seg kastrerte eller mistenkeliggjort? N alt kan tolkes som et overgrep blir man jo til slutt redd for ha sex. Skulle en mann bli uskyldig dmt for voldtekt er det utrolig deleggende for resten av livet.

Hvorfor er det ingen som forsvarer menn i voldtektsdebatten? Jeg snakker ikke om voldtektsmenn, men den vanlige mannen med et helt normalt syn p kvinner og sex.

Jeg som kvinne kan slippe unna med det aller meste. Jeg kan kl en ukjent mann p rumpa eller i skrittet ute p byen. Og hadde jeg hatt sex med en overstadig beruset mann (jo vanskelig det enn er) hadde jeg ikke blitt beskyldt for voldtekt dagen etter. Selv om jeg burde bli det.

Jeg har aldri blitt voldtatt. Og jeg forsker virkelig ikke bagatellisere opplevelsene til dem som har blitt det. Men vr s snill ikke ta fra menn (og kvinner) gleden ved sex ved gjre akten til noe som etterflger en kontrakt i tre eksemplarer.

Kvinner skal ikke stenges inne i bur

innfre egne kvinnevogner p toget er en fallitterklring

 

Nyheten om at Tyskland som frste land i Europa innfrer egne kvinnevogner har ftt massiv oppmerksomhet i europeiske medier. Forelpig er det tyske Regiobahn som innfrer en egen kvinnevogn p sine tog mellom Leipzig og Chemnitz. Men er dette bare begynnelsen p stenge kvinner inne for beskytte dem. Den britiske politikeren Jeremy Corbyn har ogs foresltt at det samme innfres i Storbritannia.

Og det gjr meg forbanna. Jeg pendler opp mot tre timer med tog hver dag. Ikke en eneste gang har jeg hatt et nske om en togvogn kun for kvinner. Stillevogna digger jeg, for jeg vil sove p morgenen. Jeg kunne ogs nske meg en egen treningsvogn, for utnytte tiden bedre, men kvinnevogn? Der gr grensen.

I august 2015 intervjuet jeg den indiske fotografen Anushree Fadnavis som dokumenterer livet ombord i kvinnevognene p toget i Mumbai i India.

Under et av bildene hun har delt p Instagram skriver hun:

Nok en gang kom en mann seg inn i kvinnevognen idet han forskte komme seg p toget i fart. Det var to politimenn i vognen og de tok tak i det. Mannen ba om unnskyldning og fortalte at han hadde blitt jaget av en gruppe menn som stjal lommeboken hans og slo ham. Han gikk av p neste stasjon og alt var ok igjen. det er mulig han snakket sant, men hva hadde skjedd om politiet ikke var der? Hadde vi flt oss trygge da?

Jeg ble den gangen provosert over at det er behov for en egen kvinnevogn i India. Men for Anushree var dette en stor trygghet. Vi snakker om et land hvor det iflge National Crime Records Bureau ble meldt om 24.923 voldtekter i 2012. Det er mer enn 68 voldtekter hver dag. Jeg understreker at dette kun er rapporterte voldtekter, mrketallene er trolig enorme.

Jeg skrev den gangen et blogginnlegg om hvor trygg jeg fler meg p norske tog : Siden jeg ikke er s flink til f nok svn om natta, passer jeg p sove litt p toget. Da er det fram med puta, p med beroligende musikk p ret og legge setet bakover. Jeg trenger ikke vre redd for at sidemannen p toget skal voldta meg, rane meg eller andre grusomme ting. Uansett hvilken nasjonalitet eller religion denne mannen mtte ha. Ikke n eneste gang i lpet av det siste ret har jeg vrt redd for at en mann skal gjre meg noe om bord i toget. For meg er en togvogn et av de tryggeste stedene jeg kan vre.

Bloggen fortsetter under bildet.


 

Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd p deg om du fortalte at et halvt r senere kommer disse kvinnevognene til Europa. Er vi kvinner sm skjre glassfigurer som m settes p pidestall? Eller seksuelle vesener som m plasseres i bur for beskyttes mot menns attr?

I forbindelse med den iranske revolusjon i 1979 opplevde kvinner et stort tilbakeslag. Prestestyret fjernet en rekke kvinner fra sine embeter. Kvinner fikk forbud mot utfre visse arbeidsoppgaver. Ekteskapsalderen ble satt ned til ni r og kvinneidealet var en hjemmevrende hustru og mor som mennene bestemte over. Kvinnene mtte ogs dekke til kroppen sin. Det ble ogs gjennomfrt en total kjnnssegregering p busser og p skoler.

Her til lands har det s langt ikke vrt snakk om egne togvogner for kvinner. Men kanskje kommer det snart. Kvinner blir bedt om ikke g alene p kvelden, ta taxi og ikke drikke seg for fulle.

Hijabentusiaster begrunner bruken av hijab med religion ogs nr det gjelder bruk p sm jenter. Sannheten er at ikke finnes ingen teologisk begrunnelse eller tradisjon i islam for barnehijab. I koranen str det at kvinner skal senke sine blikk for ikke friste menn. Tildekning med for eksempel hijab skal gjres for vre smmelig, og begrense hvem som kan se kvinnens skjnnhet.

Vi kvinner er ikke vandrende fristelser. Og menn er ikke dyr. Vi klarer helt fint leve i sameksistens, ogs p toget. Innvandringsmotstandernes hylekor om beskytte kvinnene mot overgrep fra de farlige muslimene og Odins Soldater skal ikke skremme meg. Jeg skal fortsatt sove p toget uten pepperspray i hnda og jeg kommer fortsatt til g tur alene i kveldsmrket.

Vi er ikke kommet dit at europeiske kvinner skal mtte dekke seg til og ha mannlig anstand hver gang hun gr ut dra.

 

 

Hvordan skal jeg komme meg gjennom vinteren uten ta livet av meg selv?

Jeg (later som jeg) er helrssyklist. Og jeg hater det!


Det er utrolig lite kledelig med lue under sykkelhjelmen og en litt trang refleksvest utenp en tykk vinterkpe. (PS: Pelskanten er IKKE ekte.)

Da jeg startet i jobben som journalist i Nettavisen i fjor hst hadde jeg som ml sykle gjennom hele ret. Jeg er dagpendler fra Tnsberg og bor rundt fire kilometer fra stasjonen. Med rundt et kvarters sykkeltur hver vei, tenkte jeg at det kunne vel ikke vre s vanskelig.

Hsten kom og det regnet mye. Da var det p med full regndress. Det var litt kjipt sykle, men jeg beit tenna sammen og gjennomfrte.

S kom slutten av november. Det var fortsatt bart, men jeg begynte tenke p skaffe meg piggdekk. Det kunne bli glatt snart.

Og glatt ble det. Fr piggdekkene var kjpt inn.

Sportsbutikken hadde ikke ledig tid til sko om hjulene fr den kommende helgen. Da jeg kom ut dra denne novembermorgenen yret det litt. Jeg vurderte om jeg skulle g inn igjen og hente bilnkkelen i stedet. Men jeg hadde kledd meg for sykling og tok sjansen. Det skulle jeg ikke gjort.

Det viste seg at denne yringen frte til underkjlt regn og det som s ut som bar asfalt var i realiteten holke. Det gikk som det mtte.

Jeg syklet svrt sakte ned de bratte bakkene. Jeg kom meg helskinnet ned en gangbru og slapp opp bremsen i svingen (idiot!). Sykkelen forsvant mot venstre og jeg mot hyre p en svrt lite grasis mte. Jeg landet p hofta, fr armen og hodet traff bakken (Ja, jeg brukte hjelm).

Klokka var ikke mer enn 04.40. Jeg skulle ha tidligvakt og mtte rekke 05-toget mot Oslo. Akkurat denne dagen kom det en mann i mot meg, det pleier vre lite folk ute s tidlig. Han lurte p om det gikk bra og jeg stotret frem et svar.

Jeg var flau, men hadde egentlig ikke tid til kjenne etter om det var vondt. For jeg mtte rekke toget mitt.

Inne p toget begynte jeg kjenne etter. Det var litt vondt her og der, men jeg kom meg p jobb. Klokka 10 mtte jeg kaste inn hndkleet. En legesjekk viste at jeg var forsltt og hadde ftt en mild hjernerystelse.

F dager senere var piggdekkene p, men noe var forandret. Jeg flte meg ikke trygg p sykkelen. Skuldrene var oppunder rene da jeg syket ned bakker, selv om jeg visste innerst inne at jeg ikke ville skli med piggdekk.

F dager ut i desember ble sykkelen parkert for sesongen og ikke tatt frem fr i mars i r.

Jeg skulle gjerne gjort det samme n. Problemet er at gubben har solgt bilen sin og det egentlig uten rdfre seg med meg frst. Det vil si at vi bare har n bil og han m bruke min. Han jobber 25 minutter unna hjemmet vrt og m i tillegg f barna i barnehagen og p skolen. S jeg m pent godta den fler jeg.

I forrige uke resulterte det i fire taxiturer og tom lommebok. Jeg har nemlig lrt litt. Underkjlt regn, forkjlelse og sykkel er en drlig kombinasjon. Det fine er nemlig at det ikke gr buss nr toget kommer til Tnsberg klokka 01 etter kveldsvakt. Det samme problemet har jeg nr jeg har tidligvakter og m ta 05-toget. Snn er det bo (iflge osloboere) p landet.

Da jeg syklet hjem tirsdag ettermiddag denne uken, kom jeg p hvor mye jeg hater sykle p vinterstid. Det er kaldt, surt og det tar himla lang tid f p seg lue, votter, refleksvest og overtrekksbukse. sykle i nylonstrmpebukse p nullfre er nemlig ikke anbefale. Dessuten gr det innmari sakte med piggdekk.

Ikke minst ligger det i bakhodet hele tiden at det kan vre glatt rundt neste sving. Jeg blir feig og utrygg.

Vanligvis kan jeg ta bussen til toget. Men i neste uke har jeg ikke noe valg. Jeg har tidligvakt igjen og m rekke 05-toget. Det betyr at jeg m finne frem sykkelen igjen og hpe p det beste. Lommeboka er om mulig enda tommere f dager fr desemberlnna kommer, s taxi kommer ikke p tale.

Gubben har etter mye om og men bestilt seg ny bil. Men den kommer selvsagt ikke fr i mars. Lenge etter at snen (forhpentligvis) er borte.

I lpet av vinteren har jeg fire-fem tilfeller av vakter hvor det ikke gr buss enten fr eller etter togturen. Da er det bare ikle seg lag p lag med klr og hpe p det beste.

Hvis jeg ikke kommer p jobb en dag i lpet av vinteren, ligger jeg sikkert i en grft et sted i tussmrket og venter p at noen skal finne meg.

Hvorfor lar vi oss lure gang p gang?

Etter ha vrt togpendler i nesten ett r inns jeg at et liv p skinner ikke ndvendigvis er en sunt liv. Det kan veldig fort bli ganske s stillesittende. Nesten halvannen time sittende i togsetet og deretter opp mot sju og en halv time i kontorstolen fr det er nye halvannen time i togsetet.

Etter at alle huslige gjreml er unnagjort og barna er lagt var det veldig fristende bare innta horisontalen p sofaen fr det var leggetid. Trening? Nei det orket jeg ikke.

Nr du er p farten/jobb i 12 timer blir du ogs sulten. Spesielt nr du gr forbi Narvesen eller 7 Eleven og de selger sjokolade-croissanter (jeg elsker sjokolade-croissanter) til ti kroner stykk nr de kjrer en av de mange kampanjene. Og en brus med over 25 sukkerbiter i til under 25 kroner. Fortsatt er det snn at jo mer sukker og fett det er i en vare, jo oftere er det tilbud p den.

Hvorfor er det fortsatt snn i 2015? Og hvor gr forbrukerne, meg selv inkludert, i fella alt for ofte? Iflge Narvesen har salget av croissanter kt med 330 prosent det siste ret. Samtidig har salget av bakeprodukter kt med 60 prosent i kjeden. Kaloriinnholdet i n croissant med sjokolade tilsvarer en sunn, mettende lunsj. Som smbarnsmor lar jeg ikke barna f proppe i seg sukker p en hverdag. Men meg selv er det liksom ikke s farlig med?

Bloggen fortsetter under bildet.


Foto: Narvesen

Ikke nok med at jeg alts mtte forholde meg til pendlerfradrag nr selvangivelsen kom, jeg mtte forholde meg til pendlertillegg ogs. Ett tillegg jeg absolutt ikke vil ha.

S hva er lsningen?

Jeg mener den er penbar. NSB m innfre treningsvogner.

NSB har jo allerede hatt suksess med sine alternative togreiser: Strikketoget, gitartoget, spkelsestoget og min favoritt Jan Thomas-toget. Hvorfor ikke innfre treningstoget, eller i alle fall en treningsvogn som gjr at alle togpendlerne kan kaste seg p tredemllen mens toget suser fordi Skyen stasjon og vre ferdigtrent innen toget ruller inn i Larvik, Skien eller Kongsberg.

En vogn med noen tredemller, ett par spinningsykler og kanskje et lite hjrne til styrkevelser. For en travel smbarnsmor som meg hadde det vrt glimrende. slippe mtte velge mellom tid med barna p kveldstid eller dra p trening. Jeg tipper mange andre pendlere hadde satt stor pris p det ogs.

Men det sprs vel om min drmmevogn noensinne blir en realitet. Det stjeler vel for mye av passasjerkapasiteten. Likevel tror jeg den positive helseeffekten hadde vrt stor. Mindre overvekt, frre nakke/skuldre/rygg-problemer og livsstilssykdommer.

Inntil treningsvognen er p plass, har jeg tatt meg selv i nakken. Jeg bruker omtrent like lang tid p sykle de fire kilometerne til stasjonen som jeg bruker p ta bussen. Det er 40 kilometer p sykkelen hver arbeidsuke. Det er ikke spesielt fristende sykle i s ps regnvr klokka 05.30, men da fr jeg jo tatt i bruk den smarte regnbuksa, som endelig passer igjen!


Det er ikke s glamorst sykle i regnet. Men du verden s god samvittighet du fr etterp.

Dessuten har jeg bestemt meg for droppe turen innom kiosken og heller kjpe et eple p nrbutikken p andre siden av gata nr blodsukkeret begynner synke og det fortsatt er to timer igjen til lunsj. N tror du kanskje at jeg har blitt sunnhetsfreak som bare skal snakke om superfood, hvetegress og hva alt det som skal vre s sunt n heter?

Jeg skal ikke det. Jeg drikker fortsatt en sukkerfri Red Bull hver morgen i det sekundet jeg har kommet inn p kontoret. Og unner meg noen ruter sjokolade p lrdagskvelden.

Hvem har bestemt at jeg som kvinne ikke kan pendle?

I lpet av ett r som togpendler har jeg sittet 36.800 minutter p toget, gitt at toget aldri hadde vrt forsinket. Det tilsvarer 613 timer, eller 25,5 dgn om du vil. Nesten en hel mned i lpet av ret i lpet av ett r tilbringer jeg p de 99 kilometerne mellom Tnsberg og Oslo.

Hva har jeg egentlig brukt all den tida p?

P ettermiddagen er det alt fra surfing p mobilen, lese en bok p Kindle eller gamlemten eller se ut vinduet og lse verdensproblemer. Alt med musikk p ret.

Da jeg fortalte folk at jeg skulle begynne jobbe i Oslo, fikk jeg den samme reaksjonen av ganske mange. Hvordan skulle jeg f familielivet til g opp med pendlingen?

Hva med henting og levering i barnehage? Hva gjr du nr du jobber kveldsvakt?

Bloggen fortsetter under bildet.


Er jeg en drlig mor fordi jeg sitter tre timer p et tog hver dag?

Svaret mitt var enkelt. Jeg har en mann som er veldig flink til tr til p hjemmebane, og dette er noe vi har diskutert mye fr jeg takket ja til jobben i Nettavisen. Og det er ikke automatisk snn at det er jeg som henter og leverer i barnehagen selv om jeg er kvinne. Det er utrolig gammeldags tenke snn og jeg merker jeg fortsatt blir s provosert.

Hjemme hos oss har vi p enkelte omrder helt omvendte kjnnsroller, mens vi p andre omrder er veldig tradisjonelle. Min mann henter og lever i barnehage/SFO og har full kontroll p det i tillegg til klesvasken, noe han ogs gjorde fr jeg begynte pendle. Jeg er den som tar meg av ting som selvangivelse, forsikringer osv. Men han klipper ogs gresset og freser oppkjrselen fri for sn mens jeg lager middag.

Bloggen fortsetter under bildet.


Familien min bestr av to likeverdige (gale) voksne. Ingen av oss er en bedre omsorgsperson enn den andre.

I 2012 gjennomfrte Transportkonomisk Institutt en underskelse om langpendling inn til Oslo, hvor hoveddelen av underskelsen dreide seg om pendlere med en avstand p 80-160 kilometer til Oslo sentrum.

I underskelsen kom 73 prosent av svarene fra menn og den viser at minst to av tre pendlere er menn i alle regioner i underskelsen.

Fikk alle disse mennene de samme sprsmlene om familielivet da de startet pendle? Kan jeg ikke tenke meg.

70 prosent av pendlerne er 40 r og eldre. 23 prosent er i min aldersgruppe 30-39 r.81 prosent av pendlerne er gift eller samboere. Andelen single er hyere blant kvinnelige pendlere.

Bloggen fortsetter under illustrasjonen.




Illustrasjon: Transportkonomisk Institutt.

En av konklusjonene i underskelsen provoserer meg kraftig.

At det er flere menn enn kvinner som pendler har trolig sammenheng med omsorgsforpliktelser.

Har ikke menn omsorgsforpliktelser?

Videre sier underskelsen at rundt halvparten av pendlerne bor sammen med barn under 20 r, 16 prosent har barn under fem r, meg selv inkludert.

Bare 41 prosent av pendlerne har barn og da konkluderer underskelsen med flgende:

Dette viser at kombinere omsorg for barn med pendlerliv kan vre vanskelig.

H?

Nr sluttet menn ha omsorg for sine barn? Mener virkelig forfatterne av underskelsen at menn ikke kan ta seg av barn? Tror de barna mine gr for lut og kaldt vann selv om jeg ikke er hjemme?

En far kan etter mitt syn vre en like god eller ogs en bedre omsorgsperson enn en mor. Jeg fler jeg og mannen min utfyller hverandre p det punktet og gir omsorg p hver vr mte.

Savner jeg se barna mine p morgenkvisten? Klart det! Men da blir de timene jeg har med dem ekstra verdifulle og jeg er superheldig som fr en herlig gjensynsglede hver ettermiddag.

Og de fr en fornyd mor, som har en jobb hun er villig til bruke to timer til hver dag.

Jeg trenger ikke vre redd for at sidemannen skal voldta meg

For en liten stund siden kom jeg over Instagram-profilen til indiske Anushree Fadnavis. Hun jobber som fotojournalist og kjrer tog til og fra jobb rundt to timer hver dag. Underveis tar hun bilder av kvinnene hun mter.

Jeg og Anushree har mye til felles, selv om vi ogs er svrt forskjellige. Vi er begge (relativt) unge kvinner som jobber med journalistikk og som pendler med toget.


Anushree Fadnavis (27) lager fotodagbok med #traindiaries p Instagram.

Les ogs: Indiske kvinner har egne vogner p toget for beskyttes mot menn

I India har de egne togvogner for kvinner. En vogn hvor ingen menn fr komme inn. Jeg chattet med Anushree via Facebook og e-post. Jeg lurte p hva skjer nr en mann, med eller uten vilje, gr inn i kvinnevognen. Hvordan reagerer kvinnene?

Hun fortalte meg at hun en gang opplevde at en mann kom inn i kvinnevognen mens hun var der alene. Mannen skal ha hoppet p toget i fart (det er ganske vanlig). Selv om dette skjedde p dagtid ble hun livredd. Hun visste at toget ikke ville stoppe p 20 minutter. N viste det seg at mannen ikke ville henne noe vondt. Han ba om unnskyldning og satte seg i andre enden av vognen.

- Jeg satt likevel klar med en spiss gjenstand i hnden hele tiden, fortalte hun meg.

(Bloggen fortsetter under bildet.)

Denne mannen, som hadde kommet seg inn i kvinnevognen, ble raskt tatt hnd om av politiet.

N har det blitt vanlig at det er n politimann i hver kvinnevogn, etter flere hendelser hvor kvinner som har kjrt tog sent p kvelden har blitt ranet og utsatt for overgrep.

Som journalist i Nettavisen har jeg kveldsvakt som en del av turnusen. Da tar jeg gjerne siste tog hjem, like fr midnatt. Har jeg tidligvakt tar jeg aller frste tog inn mot Oslo klokka 05 p morgenen (natta vil mange si).

Spesielt p pendlertogene om morgenen er kjnnsbalansen rimelig skjev. Det er ikke mange kvinner om bord i togene, spesielt ikke p min alder.

Siden jeg ikke er s flink til f nok svn om natta, passer jeg p sove litt p toget. Da er det fram med puta, p med beroligende musikk p ret og legge setet bakover. Jeg trenger ikke vre redd for at sidemannen p toget skal voldta meg, rane meg eller andre grusomme ting. Uansett hvilken nasjonalitet eller religion denne mannen mtte ha. Ikke n eneste gang i lpet av det siste ret har jeg vrt redd for at en mann skal gjre meg noe om bord i toget. For meg er en togvogn et av de tryggeste stedene jeg kan vre.

N har det dessverre helt sikkert skjedd overgrep p norske tog og. Men det kunne like godt skjedd i en park eller andre steder. Poenget er at jeg tror ikke norske kvinner generelt er redde for ta tog sammen med menn.

Togene i Mumbai kan overhodet ikke sammenlignes med de norske. I hver vogn er det bare noen f sitteplasser. I rushtiden er det s vidt det er mulig komme seg inn i vognene, og passasjerene str virkelig som sild i tnne. Her snakker vi togturer som kan vare i flere timer.

(Bloggen fortsetter under bildet.)

Kvinnevognene i Mumbai er ikke akkurat komfort-vogn.

Vi har vel ogs sett bildene av togene i India hvor mange mannlige passasjerer henger utenfor toget fordi det er helt fullt inne. Ikke s rart siden togene bare i Mumbai transporterer 7,5 millioner reisende hvert eneste dag og er den travleste kollektivtrafikken i verden. NSB hadde 63,4 millioner passasjerer i hele 2014. I Mumbai kommer de opp i det tallet p i underkant av ni (!) dager.

Kanskje vi ikke skal klage p at vi av og til m st fra Oslo til Drammen? Eller at vi av og til m ta buss for tog?

Selv om jeg ikke ser p egne kvinnevogner som noe positivt, s er det n ting jeg misunner de indiske kvinnene. Det samholdet disse kvinnene har.

Anushree fortalte meg om kvinner som drar i bryllupet til sine togvenner. Kvinner de bare er sammen med p toget. De feirer hytider sammen, forteller hverandre sine innerste hemmeligheter og tilbereder middagen om bord i toget (kanskje jeg skal begynne med det?).

Jeg tar toget med mange av de samme pendlerne hver eneste dag. N sitter jeg stort sett i stillevogna. Hadde jeg forskt begynne skravle med sidemannen, ville jeg bare ftt strenge blikk tilbake.

(Bloggen fortsetter under bildet.)

En typisk fredagskveld p norske tog.

Det hender jeg sitter i de vanlige vognene ogs. Og det er lite som minner om Mumbai der ogs. Det nrmeste jeg kommer en samtale med den fremmede ved siden av meg er gjerne er det ledig her? Hvorp vedkommende s vidt svarer ja eller bare nikker eller fjerner sekken fra setet.

Faktisk fikk jeg et smil av en av de f andre kvinnelige pendlerne da jeg ventet p bussen i forrige uke. Kanskje hun kan bli min togvenn?

Under en indisk festival la Anushree ut en video p Instagram som viste en rekker kvinner kledd i rdt. Kvinnene sang og danset om bord i toget som den naturligste ting i verden.

Kanskje jeg skal prve det nr det nrmer seg jul? Best vente til 17. mai. Ellers risikerer jeg vel mtte g fra Lier stasjon.