hits

desember 2015

Hvordan skal jeg komme meg gjennom vinteren uten ta livet av meg selv?

Jeg (later som jeg) er helrssyklist. Og jeg hater det!


Det er utrolig lite kledelig med lue under sykkelhjelmen og en litt trang refleksvest utenp en tykk vinterkpe. (PS: Pelskanten er IKKE ekte.)

Da jeg startet i jobben som journalist i Nettavisen i fjor hst hadde jeg som ml sykle gjennom hele ret. Jeg er dagpendler fra Tnsberg og bor rundt fire kilometer fra stasjonen. Med rundt et kvarters sykkeltur hver vei, tenkte jeg at det kunne vel ikke vre s vanskelig.

Hsten kom og det regnet mye. Da var det p med full regndress. Det var litt kjipt sykle, men jeg beit tenna sammen og gjennomfrte.

S kom slutten av november. Det var fortsatt bart, men jeg begynte tenke p skaffe meg piggdekk. Det kunne bli glatt snart.

Og glatt ble det. Fr piggdekkene var kjpt inn.

Sportsbutikken hadde ikke ledig tid til sko om hjulene fr den kommende helgen. Da jeg kom ut dra denne novembermorgenen yret det litt. Jeg vurderte om jeg skulle g inn igjen og hente bilnkkelen i stedet. Men jeg hadde kledd meg for sykling og tok sjansen. Det skulle jeg ikke gjort.

Det viste seg at denne yringen frte til underkjlt regn og det som s ut som bar asfalt var i realiteten holke. Det gikk som det mtte.

Jeg syklet svrt sakte ned de bratte bakkene. Jeg kom meg helskinnet ned en gangbru og slapp opp bremsen i svingen (idiot!). Sykkelen forsvant mot venstre og jeg mot hyre p en svrt lite grasis mte. Jeg landet p hofta, fr armen og hodet traff bakken (Ja, jeg brukte hjelm).

Klokka var ikke mer enn 04.40. Jeg skulle ha tidligvakt og mtte rekke 05-toget mot Oslo. Akkurat denne dagen kom det en mann i mot meg, det pleier vre lite folk ute s tidlig. Han lurte p om det gikk bra og jeg stotret frem et svar.

Jeg var flau, men hadde egentlig ikke tid til kjenne etter om det var vondt. For jeg mtte rekke toget mitt.

Inne p toget begynte jeg kjenne etter. Det var litt vondt her og der, men jeg kom meg p jobb. Klokka 10 mtte jeg kaste inn hndkleet. En legesjekk viste at jeg var forsltt og hadde ftt en mild hjernerystelse.

F dager senere var piggdekkene p, men noe var forandret. Jeg flte meg ikke trygg p sykkelen. Skuldrene var oppunder rene da jeg syket ned bakker, selv om jeg visste innerst inne at jeg ikke ville skli med piggdekk.

F dager ut i desember ble sykkelen parkert for sesongen og ikke tatt frem fr i mars i r.

Jeg skulle gjerne gjort det samme n. Problemet er at gubben har solgt bilen sin og det egentlig uten rdfre seg med meg frst. Det vil si at vi bare har n bil og han m bruke min. Han jobber 25 minutter unna hjemmet vrt og m i tillegg f barna i barnehagen og p skolen. S jeg m pent godta den fler jeg.

I forrige uke resulterte det i fire taxiturer og tom lommebok. Jeg har nemlig lrt litt. Underkjlt regn, forkjlelse og sykkel er en drlig kombinasjon. Det fine er nemlig at det ikke gr buss nr toget kommer til Tnsberg klokka 01 etter kveldsvakt. Det samme problemet har jeg nr jeg har tidligvakter og m ta 05-toget. Snn er det bo (iflge osloboere) p landet.

Da jeg syklet hjem tirsdag ettermiddag denne uken, kom jeg p hvor mye jeg hater sykle p vinterstid. Det er kaldt, surt og det tar himla lang tid f p seg lue, votter, refleksvest og overtrekksbukse. sykle i nylonstrmpebukse p nullfre er nemlig ikke anbefale. Dessuten gr det innmari sakte med piggdekk.

Ikke minst ligger det i bakhodet hele tiden at det kan vre glatt rundt neste sving. Jeg blir feig og utrygg.

Vanligvis kan jeg ta bussen til toget. Men i neste uke har jeg ikke noe valg. Jeg har tidligvakt igjen og m rekke 05-toget. Det betyr at jeg m finne frem sykkelen igjen og hpe p det beste. Lommeboka er om mulig enda tommere f dager fr desemberlnna kommer, s taxi kommer ikke p tale.

Gubben har etter mye om og men bestilt seg ny bil. Men den kommer selvsagt ikke fr i mars. Lenge etter at snen (forhpentligvis) er borte.

I lpet av vinteren har jeg fire-fem tilfeller av vakter hvor det ikke gr buss enten fr eller etter togturen. Da er det bare ikle seg lag p lag med klr og hpe p det beste.

Hvis jeg ikke kommer p jobb en dag i lpet av vinteren, ligger jeg sikkert i en grft et sted i tussmrket og venter p at noen skal finne meg.